Ser ut på verden. Ser hvordan andre steller og stuller. Ser hvordan de pynter, rydder, organiserer og holder orden på livene og hjemmene sine. Ser inn i megselv og ser rotet, uroen og den konstante følelsen av å være plassert på feil hylle. Det vokser rundt meg av ting jeg ikke rekker over, av ting jeg legger unna for å ta igjen senere og av uorden.
Jeg er sliten. Sliten av mitt eget hode, av å gå i alt dette rotet, sliten av å se min egen utilstrekkelighet gå utover livet vårt. Sliten av å se alt rundt meg fylles av uløste oppgaver. Jeg lengter ut. Ut til friheten, til det å slippe å kjempe mot tankesurr, utsetting og håpløshet. Jeg vil også være fri..
Fri til å kontrollere livet mitt.
