hei

Det er så mye jeg skulle blogget om. Mat, mine kreative hobbyer, interiør, mitt barn, mitt liv, min ADHD-diagnose, ... Ja alt som er inne i hodet mitt. Har startet flere blogger og hjemmesider, men har ingen lesere fordi jeg ikke legger igjen spor til meg selv. Jeg tør liksom ikke stå fram som meg. Men håper jeg ihvertfall kan starte på en vei mot å bli kjent med meg selv og lære å verdsette den jeg er og å dele det med andre.

Velkommen til mitt sammensurium av en blogg, håper jeg får noen lesere.

Published with Blogger-droid v2.0.1

Søvnløs og stressa.

Jeg klarer ikke å koble av når kvelden kommer! Jeg kommer på så mye jeg kan og vil gjøre. Jeg ser så mye som burde ryddes, organiseres eller vaskes. Hvor blir alt dette av på dagtid? Hvorfor er det så omvendt av det som burde være?

Min lille verden

Jeg har diagnosen ADHD/ADD og i denne bloggen kommer det vel alltid til å være spor av dette.. med mindre jeg får noen andre til å skrive. For mitt  liv vil alltid være påvirket av mine utfordringer, og diagnosen min er en av dem.

Jeg er mamma til en gutt på to, og merker jeg frykter at ADHD'en har innvirkning på ham. Meg og mitt humør, meg og mitt forhold til kjæresten min (pappan hans), renhold, orden og rydding her hjemme, tålmodighet (eller tidvis mangel på),mitt syke forhold til støy, min bagasje/ballast... Det er så mye men sist og ikke minst; vil han slippe unna!?

For meg føles det så ille om jeg har "gitt ham" dette, men når jeg tenker meg om kan jeg   jo snu det til det positive. Han vil jo ha de beste muligheter, for han vil få hjelp fra starten av. Jeg ble jo 28 før jeg fikk vite.. Og da har man hatt mange vonde år bak seg. Og de forbinder jeg med ADHD, men det er jo mere mangel på viten, mangel på riktige verktøy for å talke livet og manglende hjelp som har gjordt ting vanskelig og gjordt meg til den jeg er idag.

Han vil jo ha alle mine dyrekjøpte feil og erfaringer i ryggen. Jeg kommer jo til å gi ham alt jeg selv ikke hadde og hjelpe ham og videreutvikle det som gjør ham spesiell, det han er flink på.

Når alt kommer til alt, har han de beste forutsetninger.. hvis han har diagnosen.

-jeg er der for deg, alltid! Mamma-

Livet

Ser ut på verden. Ser hvordan andre steller og stuller. Ser hvordan de pynter, rydder, organiserer og holder orden på livene og hjemmene sine. Ser inn i megselv og ser rotet, uroen og den konstante følelsen av å være plassert på feil hylle. Det vokser rundt meg av ting jeg ikke rekker over, av ting jeg legger unna for å ta igjen senere og av uorden.

Jeg er sliten. Sliten av mitt eget hode, av å gå i alt dette rotet, sliten av å se min egen utilstrekkelighet gå utover livet vårt. Sliten av å se alt rundt meg fylles av uløste oppgaver. Jeg lengter ut. Ut til friheten, til det å slippe å kjempe mot tankesurr, utsetting og håpløshet. Jeg vil også være fri..

Fri til å kontrollere livet mitt.