Det går jammen unna. Vi fikk beskjed om Omsorgsovertakelse igår. Jeg gikk rett til fastlege, og fikk snakket med henne. Tok kontakt med advokaten min, familien min og dagen endte ikke så værst. Jeg hadde en mye værre dag kvelden før, for da var alt uvisst, og jeg visste at det kom noe slikt. Sjokket mitt ble derfor ikke så stort, men sorgen over at barnevernet fortsetter på samme måte, større. Kjenner nå på at det blir godt å få nøstet sammen litt og få den støtten jeg har trengt i alle de år.
Idag hadde advokaten snakket med min sønns tidligere assistent. Han viser seg å være et verdifullt vitne, akkurat som jeg trodde. Torsdag kommer hun oppover for å møte meg og barnevern, og da skal vi dra til instutisjonen han er på nå, og snakke med de ansatte. Jeg har en veldig sterk sak sier min advokat. Nå gjelds det bare å få barnets far til å få advokat.
Ønsk meg lykke til!
